Sirihalle.no

Siri Halle Hjem / Skikurs / Lille Paradis / Vakre Varna / Sporet fanger / Comebacket på ski / Galleri / Samarbeidspartnere
Comebacket på ski 2006 - 12 år etter
Siri Halle * CV * Artikler * Kontakt Skikurs for voksne * Nyhetsbrev * Skikurs * Rulleskikurs * Turer og samlinger * Trening for din bedrift hele året * Skikurs for din bedrift * Støtt samtidig Right To Play Bulgaria * Hvorfor jeg valgte Bulgaria * Vakre Varna * Leiligheten "Lille Paradis" * Utflukter fra Varna * Bulgaria Linker Boken "Sporet fanger" * Artikler om Sporet fanger * Kjøpe boken Sporet fanger Tema * Galleri - mine malerier * Jeg synger på urdu * Fra studio i Pakistan * Dramatisk havseilas Ski * Hvorfor jeg valgte comeback * Rar åpenbaring i skiklisteret * Treningsøkt i Jerusalem * World Cup i Davos - 14 år etter * Resultater Min verden der ute * Pakistan * Palestina * Malawi * Sør-Korea
	Hvorfor satse igjen? Undrer du deg over at jeg - som har fortalt om baksiden av medaljen - ønsker å satse igjen? Først vil jeg si at det hadde jeg selv heller aldri trodd skulle skje.. Jeg brukte flere år på å løsrive meg fra idretten. Lengselen etter å lykkes, de gode, men også de vonde minnene som liksom ikke ville gi slipp. Så skrev jeg, som terapi for meg selv. Så ble det en bok og mye oppstyr. Det var avslutningen. En fin og verdig slags begravelse av min fortid som skiløper. Siden glemte jeg mer og mer. Min fortid som seriøst satsende idrettsutøver ble etter hvert så fjernt at jeg når jeg ble konfrontert med at jeg hadde vært det, lurte på om jeg virkelig hadde vært det. Så begynte jeg så smått å trene igjen etter at jeg stumpet røyken for siste gang. Det var litt deilig egentlig. Når noen tidligere lurte på hvorfor jeg ikke trente - er det ikke ok å holdte seg litt i form? Da svarte jeg at så lenge jeg ikke trener så merker jeg ikke at jeg ikke er i form.. Men nå kjente jeg at det var godt å kjenne at jeg orket å jogge, om ikke langt så iallfall en halvtimes tid. Jeg begynte så smått å våkne. Så var det at jeg ble spurt om å være med på LYNs damelag på stafetten til vinteren? Noen hadde sett meg trene og ante håp om at det kunne bli liv i den kroppen igjen. Jeg ble så inspirert at jeg dro på fellestreninga til LYN to ganger i uka - til og med ble med på intervall! Nå var jeg i gang. Som den ulykkesfuglen jeg hadde vært tidligere ramlet jeg og brakk kragebenet noen uker før stafett NM. Men jeg var i gang og jeg ble med på fellestreningene frem til forrige sesong. Da ble jeg med på åpningsrennet på Beitostølen og syntes det var moro og ble med på mange renn. Det var ikke flaut å bli med å være middels, for jeg syntes det var utrolig at jeg i det hele tatt klarte å gå "middels". Det gikk bedre og bedre og mot slutten av sesongen, NM 3-mila i april, da gikk det så bra at jeg lenge lå på 8. plass totalt etter at alle hadde passert. Det var en sånn rus å bare gå på og se at de foran måtte ut av sporet for det kom et raskere tog! Det var denne følelsen jeg elsket i gamle dager og det var så deilig å kjenne den igjen. Da jeg vurderte om jeg skulle satse, tenkte jeg skal jeg satse så må OL vår målet. Det er OL sesong til neste år. Men så tenkte jeg: Hva er poenget? Hva er vitsen med å satse sånn for å komme til et OL? Da tenkte jeg på den følelsen jeg kjente igjen på NM. Denne fantastiske mestringsfølelsen der alt jobber optimalt, alt stemmer, jeg drives frem i en slags rus. Men jeg måtte også sette meg et høyt mål, for da mobiliserer jeg 100% og det ønkset jeg når jeg først skulle satse. Da jeg satset tidligere så jeg ikke vitsen i å satse på å komme til OL hvis jeg ikke kunne kjempe om medalje. Nå, med den skralle treningsbakgrunnen jeg starter med er det igrunnen nærmest helt usannsynlig å i det hele tatt klare det, men det er et lite håp om jeg tør tro på det. Ville jeg være gal nok til å tro på det? Ja, gjerne! At det ble skiskyting isteden for langrenn var simpelthen bare at jeg prøvde det og synes det var enda mer spennende. Jeg gjør dette fordi jeg har lyst og synes det nå er gøy og når det er enda mer gøy med gevær Ja hvorfor ikke? Det blir mer krevende - det blir mer utfordrende - og det blir enda mer spennende! Nå er den første virkelige come-back sesongen over. Det var spennende, men det var også hardt. Rart å være sånn proff igjen. Hevde meg i verdenscupen i sprint langrenn var over min forventning, og veldig moro. Men det var også mange skuffelser underveis i sesongen. Skiskyttersesongen måtte jeg gi opp før den fikk begynt. Det føltes helt meningsløst når jeg hadde satset så hardt. Men jeg ville ikke gi opp sesongen helt. Jeg hadde også trent langrenn for å bli en god skiskytter. Så ble det langrenn isteden. Omstillingen var tøff, men det gikk bra. Jeg ble så godt mottatt i langrennsmiljøet og det er jeg utrolig glad for. Det ble veldig artig å være med i igjen. Resultatene kom. 2 plass i norgescuprenn i langrenn, men spesielt sprint resultatene, der jeg stort sett kun ble slått av to norske Ella og Marit (som også er best i verden). Men nye skuffelser kom, bl.a. fikk jeg ikke mulighet til å gå verdenscup før OL uttaket var gjort. Vet ikke hvorfor de ventet. Slike skuffelser er en del av idretten, men ikke den delen jeg lengtet tilbake til...
	ARTIKLER: Under følger artikler som ble skrevet av ulike medier underveis i comebacket: Da jeg begynte å trene igjen, før jeg begynte satsingen på comebacket, ble jeg med for moro på Beitosprinten. Etter målgang pratet jeg litt løst med en journalist, men med en 28. plass tenkte jeg ikke at samtalen ville bli første-side oppslag i Aftenposten. Under følger artikkelen:
		Comeback - ti år etter For halvannet år siden stumpet Siri Halle røyken og begynte å trene. I vinter er målet NM-gull. Neste vinter kommer hun kanskje til OL i Torino Kjempegøy. - Dette var mitt første skikkelige skirenn på 11 år, bortsett fra at jeg gikk Birken, sa en strålende fornøyd Siri Halle (33). Hun har tatt opp sitt gamle liv, og hun synes det er kjempegøy. Får navnet det til å ringe noen bjeller? I 1991 ble hun juniorverdensmester sammen med blant andre Bente Skari, Thomas Alsgaard og Svein Tore Samdal. Året etter var hun på langrennjentenes elitelag som Det Store Fremtidshåpet. Hun innfridde aldri, ble neste år flyttet ned på rekruttlaget, og ga seg året etter. Siden har hun bemerket seg mest ved å skrive en krass debattbok. Aftenposten Les artikkelen
		Gjør comeback - som skiskytter I 1994 la Siri Halle opp som langrennsløper. Like etterpå tok hun et kraftig oppgjør med idretten i bokform. Nå vil hun tilbake for alvor. Som skiskytter. Hun ser helt frisk ut. Hun er veldig god til å snakke for seg. Hun har meget god utdannelse og en spennende jobb. Ingenting tyder på at Siri Halle (33) er gæern. Likevel må hun vel være det, på en måte. Hun vil nemlig til OL. For å delta i skiskyting. Hvor mange skiskytterrenn har hun gått i sitt liv?- Ingen.Men hun var en veldig god langrennsløper. Helt til hun la opp. I 1994. - I ti år trente jeg ikke. Og da mener jeg virkelig at jeg ikke trente. Jeg trente kanskje en håndfull ganger i året. Jeg ville prøve noe annet, og levde ut ungdommen. Nå er det slutt, livet har tatt en ny vending og jeg har lyst til å være toppidrettsutøver. Nå skal jeg være kjip en tid. Jeg er gjerne med på en fest, men drikker ikke. Ikke annet enn et glass vin når det passer. Jeg må være sosial for å trives, og jeg må trives for å lykkes. Aftenposten Les artikkelen
		Siri sikter mot tidenes comeback Siri Halle (32) trente ikke på ti år. Nå satser den tidligere langrenns-mesteren på OL-billett i skiskyting! - Spennende, sier Siri. - Jeg har jo aldri gått en skiskytterkonkurranse før. Tror du nå at jenta er spenna gæren og full av naivitet, vel, så tar du feil. For Siri vet veldig godt hva hun driver med. Og hun er seriøs nok. Å trene kan hun. To ganger ble hun junior-verdensmester i langrenn (1991). Hun var på seniorlandslaget. Hun var landets største langrennstalent. Så kuttet hun tvert ut i 1994. Begynte å studere rundt omkring i verden, levde ut ungdommen og trente aldri. Nå, elleve år og en siviløkonomutdannelse seinere, trener hun mer enn hun noen gang har gjort. Dagbladet Les artikkelen
		Tilbake på startstreken Nå er Siri Halle skiskytter på heltid. Omgitt av ekspertise døgnet rundt. Hun er født i et av norsk idretts absolutt mest gylne år, 1971. Men historien om Siri Halle som langrennsløper var omtrent over før den fikk begynt. Lørdag innledet 34-åringen sitt andre liv som idrettsutøver... Aftenposten - Les artikkelen
		I samme båt mot OL I ung alder ble Siri Halle sett på som et av Norges aller største langrennstalenter - før hun kuttet tvert i 1994. Halvard Hanevold ble ifølge eget utsagn sett på som talentløs. Men mens Siri Halle ga opp sin lovende karriere, er Hanevold blitt en av Norges mestvinnende skiskyttere. Nå satser de sammen mot et felles mål: OL i Torino i 2006. Dagbladet Les atikkelen
		Sikter høyt Det startet med et røykeavvenningskurs. Om Siri Halle (33) når sitt mål, ender det med OL-start i ny idrett. DET ER SOMMER i Belmeken. Et nydelig bulgarsk fjellterreng i restene av DDRs idrettsunder. Her nede bygde kommuniststaten opp en brakkeby som, ifølge mytene, skulle inneholde vel så mange legekontorer som soverom. Uansett, det meste er forfallent og ustelt nå. Unntatt skytebanen. Der hangler og går det fortsatt på et vis. Der ligger Siri Halle og nistirrer på skiskytteresset Hallvard Hanevold. (...) Skyteteknikken hans. Hva han gjør, hvordan og hvor fort det går. Siri suger til seg inntrykkene. Siden spør hun. Maser ikke, men spør pent om hvorfor han gjør ditt, hvorfor datt. Hanevold forklarer. Tar seg tid. Dagbladet SPORTSMAGASINET Les artikkelen
		Siri Halle (34) tok balletak på det etablerte skimiljøet. Nå er hun tilbake. JUNIORVERDENSMESTER Siri Halle er tilbake i langrennssporet. 14 år etter at hun tok to VM-gull, har kroppen våknet til liv igjen. Bærumsfrøkna har satt seg ubeskjedne mål. - Jeg vil til OL i Torino i februar! Først satset Halle som skiskytter. Hun hadde ikke tatt i et våpen tidligere, men det ga bare en ekstra utfordring. Men da snøen uteble tidligere i vinter hadde plutselig toget gått for å kvalifisere seg til OL som skiskytter. Siri Halle var frustrert og skuffet i noen timer før hun fikk en ny idé. Sprint. Det kan bli et av tidenes comeback hvis hun lykkes. - Det hadde jo vært jævlig rått hvis det gikk! Dagbladet - MAGASINET Les artikkelen
		GRÅT I BADEKARET Da Siri Halle (34) fikk klarsignal til sitt første verdenscuprenn i langrenn på 14 år, la hun seg i badekaret og gråt. – Det var veldig sterkt å få beskjed om at jeg skulle få representere Norge i verdenscup for første gang på 14 år, sier Siri Halle, som i sin første internasjonale skøytesprint endte på en flott 14. plass. Dagsavisen 05.02.2006
		Intervju med Landslagstrener Samdal ....Alle de åtte jentene som er i Canada er på elitelaget. Den eneste som ikke er med er Ingrid Narum. – Er det OL-laget du har med til Canada? – Det skal mye til om andre kommer med til OL. Men vi følger med det som skjer hjemme, og det hadde vært moro om det kunne skje noe spennende i norgescuprennene i Selbuskogen. – Er det noen løpere du tenker spesielt på? – Sigrid Aas, Ingrid Urdahl, så skal det bli spennende å så hva Siri Halle kan prestere. Overraskelser fra andre tas imot med takk, sier Svein Tore Samdal.
		Det ble ikke OL - selv om Siri Halle var norges tredje beste sprinter gjennom hele sesongen. Norge valgte å ikke stille med fullt lag i sprint for damer i OL i Torino.